B A B Y S H O W E R

På søndag ble jeg overrasket med det søteste, mest delikate babyshoweret jeg kunne forestilt meg! Lillesøster, mamma og Hanna kjenner meg vel. Her var det dekket opp til afternoon tea med fingersandwicher, scones, makroner og masse deilige kaker! Det var pyntet til feiring av lillejenta vår og huset var fullt av alle vi er så glade i. 

Vi hadde quiz, om bebiser generelt og svangerskapet mitt spesilet – vi på lag fire ble disket fordi vi glemte lagnavn.. men fikk trøstemedalje likevel! Morsomt hvor mange som har fått med seg at grønne grønnsaker, med trykk på grønnkål, ikke har vært favoritter de siste månedene. Så ble jeg satt til å matche babybilder av alle gjestene med navn (no pressure), det var overraskende stressende. Selvsagt synes de som har sett fasit at det var lett. Dessuten fikk vi masse gode råd, og ikke minst nydelige gaver. Mer om det i neste innlegg!

Dette var en alldeles uforglemmelig dag. Jeg er så takknemlig for å ha alle disse fine menneskene i livet mitt- og snart hennes. At det i motsetning til tradisjonen, ikke bare var jenter, men at Philip fikk være en del av dette, synes jeg var ekstra fint. Som jeg gleder meg til den familien vi skal bli, alle dere som var der (og dere som ville være der) inkludert!

#babyshower #afternoontea #bebis #mamma #snartmamma #familie

Høstmys

Dagene hjemme alene går litt fortere når en skeier ut og lager seg noe godt. I dag laget jeg sunne pannekaker av godt modne bananer og havregryn, en frokostfavoritt her i huset, og dekket dem i hjemmelaget eplesyltetøy! Deilige, syrlige, svenske epler. For første gang testet jeg også ut min pannekake-silikonform, og de ble jo ganske jevne..!

Når jeg lager eplesyltetøy koker jeg opp en kilo rensede epler sammen med en knapp desiliter vann, og en kanelstang. Når eplene er møre plukker jeg ut kanelstangen, og moser eplene før jeg tilsetter 250 g sukker og koker blandingen i rundt ti minutter. Så er det bare å ha eplesyltetøyet på rene glass, som jeg har i fryseren. Det er ikke den lengste holdbarheten på hjemmelaget syltetøy med såpass “lite” sukker, så jeg bruker ikke de største av glass. Blir mest små norgesglass og gjenbruk av fetaostglass. 

Pakke fødebagen

Det nærmer seg den store dagen med stormskritt, vel det er enda 10 uker igjen, men for hver dag som går vokser behovet for å kjenne seg forberedt. Rommet er klart, det aller, aller meste av utstyr er på plass – så da gjenstår fødebagen. 

Jeg har lest x-antall lister og oversikter, og noe virker mer viktig enn andre ting. Jeg tviler for eksempel på at rettetangen får plass i min bag, det er altfor mye annet som skal med. Men hva er det viktigste? Hva er nok, men ikke for mye. Har ikke lyst til å komme drassende med en hel drøss av ting jeg aldri ens plukker fram fra bagen. Selvsagt er det mulig å sende far eller familie av sted for å skaffe det en måtte mangle, men så har man jo litt lyst til å ha alt under kontroll også da..

Mamma 

Ammeklær, bh’er,- og innlegg   ο   morgenkåpe   ο   deilige antrekk og pysj   ο   sokker og mammatruser   ο   tøfler og flip flops  ο   ammeputen   ο   salve til såre bryster   ο   toalettsaker   ο   fulladet kamera   ο   alle nødvendige papirer   ο   klær til hjemreisen

Bebis 

Pysjer/onesies   ο   teddybjørn   ο   luer, sokker og votter  ο   teppe   ο   bilstol   ο   stellebag   ο   gulpekluter   ο   hjemreiseantrekk

Pappa

Skift   ο   snacks   ο   lader   ο   lommebok   

Jeg har fått en del tips. Og så har jeg en del tvil. Når jeg forteller mamma og bestemødrene mine hva folk har med seg i dag, så rister de omtrent på hodet. Trenger jeg å ha med meg eget toalettpapir? Hårføner i tilfelle jeg er så sår at toalettpapir blir for mye.. Rettetang og sminke, har en tid til, og behov for, å tenke på slikt? Visse ting har jeg med meg uansett hvor jeg skal og hvor lenge jeg blir borte – det er min Niactil fra Elixir, nesespray og leppepomade. Men jeg tror jeg lar Mac’en og lesestoffet ligge igjen hjemme, av to grunner: for det første så håper jeg at det vil gå såpass fort at jeg ikke har tid til å plukke det fram uansett, og for det andre fordi jeg ønsker å være helt til stede. Man har da vel ikke tid til å kjede seg mens man ligger på Føden?

I tilfelle jeg ikke skulle ha tid til å pakke min egen bag, har jeg skrevet en detaljert liste til Philip eller noen i familien, som kan hjelpe meg hvis tiden blir for knapp. Og så håper jeg at dette blir akkurat passe. 

#fødebag #førstegangsfødende #mammablogg #baby #bebis #liste

Preggis in black tie

Magen vokser i kjempefart, og det er absolutt ikke mulig å skjule den lenger, ikke at jeg ønsker det heller. Så da vi helgen var i 30-årslag i Sverige, var det bare å omfavne magen og kle seg deretter, til dress code black tie. Null stress. 

Heldigvis har jeg mitt favorittplagg, som jeg dessverre ikke har hatt mange nok anledninger til å bruke- nemlig mitt Cathrine Hammel skjørt. Da var det bare å legge av sted til Sverige og feire Tim og Leon med en ekte kräftskiva! Å, det var så stas. 

Vi reiste over på fredag kveld og tilbrakte kvelden i Skärmnäs. Vi ble servert alldeles nydelig mat, og myste langt utover kvelden. Lørdag formiddag var vi på høstmarked og fikk endelig tak i et skikkelig vaffeljern til bålpannen, før det bar videre mot Karlstad.

Kräftskiva er jo en stor ting i Sverige, og jeg kan ikke tro at dette var første gang jeg var med på et, til tross for at jeg vokst opp i en halvsvensk familie..  De hadde dekket bordet så fint, der var sanger, smekker og masse mat. Västerbottenostpai er såå godt! Og bursdagskake, min gravide mage gledet seg stort! Det var en sliten gjeng som til slutt fikk samlet seg rundt frokostbordet på søndag morgen, veldig deilig å ikke å være en av de andre da ja.. 

Dagbok i svangerskapet.

Helt fra dag en ble det viktig for meg å skrive ned tanker, følelser og erfaringer. Derfor ble det helt naturlig å starte en dagbok. Dette anbefaler jeg alle vordende mødre, det er helt uvurderlig allerede å kunne bla tilbake til dag en.

Halvveis.

Dette er en fantastisk deilig milepæl. Nå er det bare 141 dager igjen. Tenk om de neste går like fort som de første, jeg håper det! 

Og vet du, for aller første gang er jeg i dag helt sikker på at jeg kjente deg sparke. Da rant tårene igjen da!

I boken har jeg notert bebisens utvikling, spark, min egen form og ikke minst hva vi har holdt på med. Jeg gleder meg til å printe ut noen bilder fra denne reisen og lime inn i boken. Tenkte kanskje jeg skulle bestille trykk fra LALALAB, har dere prøvd det? Derfra kan du blant annet bestille kjempefine “polaroidbilder” som man kan legge til en liten kommentar på. Veldig hyggelig gavetips forresten!

Det blir fint å kunne se tilbake på prosjekt mini. 

Du vokser i full fart. Magen begynner nesten å bli i veien jo.. og du sparker, og forteller oss at du er der. 

 

#gravid #uke28 #svangerskapsdagbok 

Skatter på loftet

En av de koseligste kveldene jeg har hatt i det siste, var sammenkrøket på gulvet innerst på loftet hjemme hos mamma og pappa. Vi plukket fram klær, kosedyr, leker og utstyr. Tenk at noe av det har ligget der siden jeg var liten. Nå har en del av det fått seg en tur i vaskemaskinen og er klart for å legges i skapet til bebis. Julekjolen til neste år er altså klar allerede! Vintage til bebis er ikke verst. Morsomt å se at noen av merkene mamma og pappa handlet til oss da vi var små, er de samme man finner igjen i dag, som Polarn og pyret, og Absorbia. 

Det er jo så mye nydelige barneklær å kjøpe, så det er vanskelig å holde igjen merker jeg. Vi har vel snart det vi trenger helt i starten, så prøver nå å kjøpe i litt større størrelser, og som sagt, holde igjen litt til tross for at det er vanskelig å gå forbi alle de fine tingene. 

Har dere noen favorittmerker til barna deres? 

#barneklær #vintage #babyvintage #polarnopyret #absorbia 

Har lånt meg en liten turvenn

Her forleden lånte jeg med meg en liten turkamerat hjem. Jeg har vært sykmeldt over en lengre periode i svangerskapet, så nå trengte jeg litt selskap. Saga ble med fra mamma og pappa, og vi har vært ute i skogen. Det å kunne forsvinne inn i skogen og rote seg bort på små stier rett bak huset synes jeg er helt fantastisk, og når stien leder ut til fjorden kjenner jeg på følelsen av glede og takknemlighet, og er egentlig litt stolt over at det her vi skal starte vår lille familie. At den lille jenta vår får vokse opp med nærhet til naturen.

Jeg vokste opp i Oslo, men det var litt som å bo på landet i byen. Vi hadde også nærhet til skogen, og mamma og pappa tok oss med ut av byen og til hyttene så ofte som mulig. Nå er jeg glad for at jeg kan gi det videre. 

Jeg vet ikke om du har sett Mila Satuffers video FALLing apart, hvis du ikke følger familien @kcstauffer på Instagram så anbefales det forøvrig, ler godt av de små klippene deres. Det jeg skulle fram til var at hun sier med all sin sjarm at hun ikke stoler på mennesker som liker høsten, fordi det er sesongen for død, og fargene er så triste. Og jeg er så uenig! Jeg har alltid elsket høsten, den lave solen, kalde morgener og strålende ettermiddager. Fargene er da alt annet enn triste, og det er ikke sesongen for død, men for innhøsting og forberedelser til en ny sesong. Tomatplantene våre gire frukter hver eneste dag, urtene er enda friske og det blomstrer enda nelliker og ringblomster. Rabarbraen er stor og frodig. 

Samtidig har jeg plukket fram tøfler, telyslykter og ullgensere. Jeg synes i grunnen det er ganske herlig. 

#høst #utno #tur #gordonsetter #skog 

Gender reveal party

Etter ultralyden i juli samlet vi familien og noen venner, for å avsløre om bebis er en gutt eller jente. Vi hadde ikke egentlig tenkt at det skulle bli en stor greie, men så blir man jo litt bitt av basillen.. Jeg bakte kaker, og tenkte at vi skulle gjøre som de gjør på Instagram, og sprekke en ballong full av glitter. Da jeg kom til den festbutikken jeg hadde valgt meg ut, hadde hun som jobbet der aldri ens hørt om konseptet om å sprekke ballongen for å avsløre rosa eller blått glitter eller konfetti. Så det ble litt forsøk i butikken, sølvfarget ballong funket ikke for da så man fargen gjennom.

Svart ballong var ikke akkurat første valget, men sånn ble det. Vi lærte noen ting til neste gang da, større ballong og konfetti i stedet for glitter. Som du ser på bildet tok det et øyeblikk før den i det hele tatt lettet fra bakken. Litt skuffa over effekten, men overlykkelig for at det er en liten jente vi venter på.

Sånn er det med historier fra virkeligheten, det er ikke alltid det går akkurat som det skal. Det var selvsagt likevel en veldig hyggelig kveld, og vi koste oss stort. Vi gleder oss masse alle sammen, og det er så koselig at våre nærmeste gleder seg så mye med oss. 

 

#genderreveal #babygirl #gravid

Når vi to blir tre

Jeg hadde allerede hatt en liten mistanke i noen dager før jeg turte å ta en test. Proppfull av forventninger og nerver ventet jeg på resultatet, og selv om jeg hadde bestemt meg for å vente til Philip kom hjem – holdt jeg ikke ut å holde det hemmelig, og ringte ham ganske fort.

Det var en herlig hemmelighet å ha bare oss i mellom en liten stund, men så ble gleden enda mye større da vi endelig delte den. Det å fortelle denne nyheten til familie og venner var utrolig koselig, og i noen tilfeller morsomt.

Vi er nå seks måneder på vei, og i desember blir vi to til tre. Endelig har magen blitt rund, den lille jenta vår sparker sterkt og ivrig og barnerommet nærmer seg klart. Det har vært og er så stas å planlegge og handle inn, åpne pakker og få ting på plass. Jeg går inn på rommet hennes flere ganger om dagen og bare smiler, og gleder meg. Tiden har gått utrolig fort, jeg kan nesten ikke tro at det bare er 100 dager igjen før vi får møte vår lille jente. Vi har enda noen prosjekter igjen å fylle tiden med, men oj, som jeg lengter. 

Læringskurven har vært bratt, takk og lov for gode venner med gode svar. I jungelen av utstyr, meninger og forventninger har det vært helt herlig å kunne snakke med både mamma og venninner som vet hva de snakker om. Fra hva man skal spise og ikke, til ABC og naturlig fødsel og hva som må være på plass både hjemme og i fødebagen, det er litt å navigere. Det er fint å ikke bare få solskinnshistoriene og glansbildene, men sannheten også, selv om den noen ganger kan være litt skremmende. 

Det har ikke bare vært lett, men mer om det senere. Jeg tror uansett at det hele er glemt om tre måneder når hun, lille jenta vår, endelig er her. Gleder meg til å dele med dere veien hit, og videre. 

 

 

#gravid #27uker #svangerskap